Fra og med 26. september 2015 skal alle varmepumper for installasjoner opp til 70 kW innenfor EU energimerkes på samme måte som vi kjenner fra for eksempel luft-luft varmepumper, kjøleskap og vaskemaskiner.
Målet er at man som forbruker enklere skal kunne velge energieffektive produkter. Energimerkingen er en del av EU-direktivet 2010/30/EU som har som mål å redusere våre CO₂-utslipp og energiforbruk.
Varmepumper kan ha flere ulike energimerker; for produktet isolert og for produktet satt opp i system med styring, varmvannsproduksjon, sol, etc.
Energiklassen for romoppvarming er regnet ut fra årsvirkningsgraden, og går opp til A+++. I tillegg får varmepumper ulike energiklasser avhengig av om det skal benyttes mot lavtemperatur/gulvvarme eller høytemperatur/radiatorer.
Energimerket har også et symbol som viser tappevannsvolum – tappevannskran med størrelsesindikasjon, tappeprofil, fra 3XS til XXL, der energimerkeskalaen går opp til A.
Systemetiketten energimerker hele varmesystemet og tar hensyn til hvordan systemet styres, ekstern tilleggsvarme og eventuell komplementering med solvarme. Siden de fleste varmepumper har integrert styringssystem vil mange varmepumper leveres fra produsent med systemetikett.
Hvis man kompletterer med solfangere eller andre løsninger kan man enkelt lage egen systemetikett i beregningsprogrammet NIBE DIM.
Effektiviteten som avgjør hvilken energiklasse et produkt får er basert på såkalt primærenergi. Det betyr at produkter som drives av elektrisitet belastes med en faktor på 2,5. Produkter som drives med olje eller gass belastes med en faktor på 1.
Faktoren på 2,5 benyttes i hele Europa selv om Norge og øvrige land i Norden har en betydelig mer miljøvennlig produksjon av elektrisitet. På tross av dette vil varmepumper havne høyt i energimerkeskalaen.
Produkter som elektriske varmtvannsberedere får det tøffere, nettopp på grunn av primærenergifaktoren og vil ofte ikke nå en høyere klasse enn C, på tross av at de i mange tilfeller er godt isolerte.