Suksess med bergvarme i ærverdig lystgård

– Så langt har det vært en stor suksess, sier Hans Christian Næss om varmepumpen i familiens historiske hjem på Eiganes.

Et mørkeblått skilt på det hvitmalte gjerdet gir hint om historisk grunn: Lystgården Holmeegenes. Den ble opprinnelig bygget som lystgård (landsted) for Kielland-familien i 1785, og ble mye brukt til selskapelighet og sosiale sammenkomster. «Sø og Solskin og Regn og Pianoforte», som Alexander Kielland skriver i et brev fra 1882. Hans onkel Axel Christian Kielland bodde i huset i en årrekke.

Ville bevare uttrykket

Den siste fra Kielland-familien som eide huset var Karl Grove Kielland, utdannet som arkitekt og ingeniør i USA. Han sørget blant annet for å legge inn strøm og installere et avansert radiatoranlegg med oljefyr tidlig på 1900-tallet. Men å fyre med fossil olje blir forbudt fra 2020, så familien Næss visste at noe måtte gjøres da de overtok boligen for vel tre år siden.

– Vi valgte væske-vann-varmepumpe. Det er en ganske dyr løsning, men huset er stort, gammelt og trekkfullt med mange kule, gammeldagse radiatorer. Vi ønsket å ta vare på uttrykket i boligen, forteller Hans Christian Næss.

Kan stå i 100 år til

Familien gjorde en del med boligen før de flyttet inn. Blant annet fikk de bygget nye bad med gulvvarme, og lagt gulvvarme i inngangspartiet. De gamle radiatorene ble grundig testet på forhånd av rørleggerfirmaet Sig Halvorsen, som har prosjektert og levert bergvarmeanlegget.

– De konkluderte at det ikke var noe korrosjon på innsiden, og fant ut at radiatorene godt kan stå i 100 år til, forteller Næss fornøyd. Bergvarmepumpen henter varme fra tre 120 m dype energibrønner boret i familiens hage, og leverer til 14 flotte radiatorer, gulvvarme og varmt tappevann.

Lavere strømutgifter

Å få kontroll på fyringskostnadene var også en viktig grunn til å velge varmepumpe. Både Næss og kona jobber i det offentlige med normal lønn, og ønsket å unngå strømregninger som tar knekken på økonomien.

– Det har vi klart; vi har lavere utgifter enn vi hadde i et hus bygget på 70-tallet, opplyser Næss. Å sammenligne utgifter før og etter varmepumpen ble installert er riktignok vanskelig. De forrige eierne var to voksne som bare brukte deler av boligen på vinteren, mens Næss-familien er to vokse og to barn. De bruker hele arealet på 280 m2 primærareal. Bruttoarealet er snaut 390 m2.

Vellyket løft 

Ifølge beregninger Sig Halvorsen har gjort, vil Næss og familien spare ca 55 000 kWh i året. Det stemmer godt overens med det faktiske forbruket så langt.

– Vi bruker 30 000 kWh i året, og er veldig fornøyde. Jeg frykter ikke el-regningen fra måned til måned, fastslår Næss. Varmepumpeanlegget ble finansiert uten lån, og var økonomisk det største løftet av tiltakene familien gjorde da de overtok huset.  

– Det var kanskje også det viktigste og mest vellykkede vi gjorde, for nå fungerer boligen som et moderne hus. Varme er komfort!

INTERESSERT I TILSVARENDE LØSNING?

Interessert i tilsvarende løsning? Vil du ha råd om hvilken varmepumpe du bør velge? 
Kom i gang i dag – be om gratis befaring!